søndag 30. november 2008

Liaset i dag

Skituren avgrensa seg vel i grunnen sjølv då vi nådde Liaset i dag, Benson og eg. Snømengda er ikkje meir å skryte av enn at det får greie seg å fylgje stølsvegen oppover. Opne vatn og elvar og berre 20 cm lett nysnø gjorde turen over til Skjevlingen til ei litt større utfordring enn eg hadde førestilt meg. Dermed vart det retur samme vegen, og ein litt kortare tur enn planlagt.

Men det får vi ta att ein annan dag - tur vart det iallefall,og av ein eller annan uforståeleg grunn smakar kjøtkaker og kålstuing alltid litt betre etter ein skitur :)


laurdag 29. november 2008

Vi galne har det godt

Eg er vanlegvis ikkje å rekna for særleg kjøpelysten, og trasking i butikkar høyrer i grunnen til ein type aktivitet som eg har heller sparsom interesse for. Men når det er sagt, så får eg vel legge til at dagen i dag vart eit durabeleg unntak. I dag har nemleg muttern vore ute og handla så det lukta svidd av VISA kortet..

Muttern har rett og slett kjøpt seg sjølv ein skikkeleg julepresang !

onsdag 26. november 2008

Ein litt vill idè...

Klinkande is, vind og piskregn gjorde det ikkje mykje forlokkande med nokon trimtur i kveld (heller),så det vart til at eg sette meg i bilen og tok ein tur på treningssenteret (etter gamalt). Dermed oppdaga eg at det er berre tre dagar igjen til årskortet mitt går ut på dato og må fornyast.
Typisk. Snart jol og allting. Tre og eit halvt tusen kroner er jo ein god slump pengar for ein underbetalt, statstilsett bakkebyråkrat..

Så eg tok til å tenke etter kva eg eigentleg gjorde der nede på senteret,som eg ikkje kan gjere heime. Og når sant skal seiast, så er det stort sett eitt - 1 - treningsapparat eg svergar til. Tredemølla..

Den kostar litt meir enn eit årskort, det veit eg jo. Kanskje litt meir enn to årskort.. Ca. tre..?

Imorgon lyt eg inn til han Arvid på sportsbutikken ein tur..Kjenner eg :)

søndag 23. november 2008

Søndag, sol og kjøtkaker

Det vart ikkje rom for dei heilt store fysiske utskeiingane denne helga, utan at værgudane skal ta noko av skulda for det. Dei førti kiloane med hjortekjøt som var tint frå frysaren og skulle bli til middagsmat ordna seg på ingen måte sjølv, for å sei det slik. Men ein fin føremiddagstur til Skjevlingen vart det likevel tid til innimellom alle pølsene og kjøtkakene.

Det er forbausande liten skilnad på snømengda heime og i fjellet. Turen til Skjevlingen eignar seg nok framleis best med fjellsko. Men det var far etter ski opp Lemmestrået, og det kriblar litt i skifoten no kjenner eg, så det må sjekkast nærare ut med det første..



Fra 2008-11-23

fredag 21. november 2008

The Man in the Moon

Eg fekk det brått for meg hin dagen, at no vil eg søkje å finne ut kven han verkeleg er.. Eg vart litt skuffa. Men slik er det jo ofte når realitetane kjem til overflata. Enkelte ting her i vera skulle fått lov å forbli illusjonar.. Røynda er ofte brutal, og altfor kjedeleg. Og litt trist.

Historiane om Mannen i Månen er tallause. Frå eg var liten har eg alltid hatt eit forhold til han, eit slags venskapsforhold, rein surrealisme naturlegvis.. Eller?

No får eg vel sei det som det er, at eg har alltid hatt problem med å tru på denne Han som dei kallar Gud. Eg fekk det liksom aldri til å verke truverdig, at han skulle finnast der oppe i himmelen, men at ingen skulle kunne sjå han.. Endå eg hugsar vel at vi song om han, og bad til han om kvelden.

Mannen i månen, derimot.. HAN kunne eg sjå. Som jentunge var eg lenge viss på at det var han som eigentleg VAR Gud. Alle dei andre hadde berre ikkje funne det ut endå.. Eg hugsar endåtil eg sa dette til mor mi. Latteren og fnyset som eg fekk til svar forsterka eigentleg berre trua mi. Dei kunne berre le.

Gennom åra har vi hatt mange gode stunder ilag, mannen i månen og eg, toeine. Ein betre ven og meir trufast turkamerat skal du leite lenge etter, aldri ein meter har han vike frå skuggen min på turane våre. Mange gode samtalar har vi hatt.. Han er ein som verkeleg forstår seg på, Månemannen. Når han er i godlune og opplagd,og vel å stikke seg fram. Ingen kan vel vere på topp alltid, det er berre dei religiøse som har den trua. Månemannen er trufast, han. Han kan halde på mang ein løyndom.

Men så var det denne realitetsorienteringa då, som eg igrunnen aldri skulle gjeve meg i kast med. Reine nedturen.. Det har seg nemleg slik, les eg, at forskarar frå Ohio State University meiner å ha funne forklaringa på Månemannen. Basert på gravitasjonsmålingar utført av NASA sine månesondar har dei framstilt eit topografisk kart som viser månens ulike lag sett frå kjernen og ut til overflata. Kartet skal ha avslørt at månens bakside, som alltid vender bort frå Jorda, vart treft av ein stor himmellekam, ein asteroide, for rundt fire milliardar år sidan (det var før eg var fødd..) Sjokkbølga frå den ekstremt voldsomme samanstøyten forplanta seg tvers gjennom månen og laga sprekker i måneskorpa. Då trengde magma frå månens indre seg ut på overflata og storkna. Og no minner desse mørke lavaslettene oss om augo, nase og munn i eit andlet. Dette påstår altså forskarane.

Det er berre tull, naturlegvis. Håpar eg. Eller eg vel å tru.. Ikkje det at eg kan motbevise det. Men eg finn det heller ikkje bevist at mannen i månen ikkje fins. Så eg nektar. Det er vel omtrent det einaste eg framleis hugsar frå den tida eg las til ex phil., at ei tese må verifiserast, elles er det inga sanning. Så eg kallar forskarane si forklaring ei tese. Ei uverifisert tese. Men det er no ein eigenskap dei eingong har, desse forskarane, å ta gleda frå oss. Regelrett hån er det eigentleg. Mot oss truande..

Eg trur på Månemannen eg.. He's my man. The man in the Moon.. Mannen i mitt liv, korkje meir eller mindre.



Fragma Man In The Moon

Patty Loveless Mr. Man In The Moon

R.E.M Man on the Moon
Vamp Månemannan
Easter Eggs Man-face On The Moon


måndag 17. november 2008

Blomen min...

Denne vakre orkidèen kom sendande til meg då eg tok til i den nye jobben min for eitt år og to månader sidan. No blømer han så vakkert at han er eit syn for auga, så blometung at det er berre så vidt han ber seg sjølv.. Eitt er iallfall sikkert, det har ikkje med mine grøne fingrar å gjere, for det har eg aldri hatt!

"Den fagraste blomen kan du ei sjå, den bur i ein tanke, ei på eit strå"






søndag 2. november 2008

Winterwonderland .. i oktober




Bilete frå Gjengedalen fredag. Siste dagen i oktober. Ei fantastisk fin helg på hytta..


Gjengedalen-jakt 3110-011108